Velkommen til våren.

PS: husk i kveld er det Earth Hour 2010. http://www.earthhour.org/

Henning Sommero – Vårsøg http://www.youtube.com/watch?v=xu9t5ii0yJk&NR=1

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Kystvaktskipet Andenes hjelper til med isen i indre havnebasseng Arendal.

Hilsen fra Sørlandet

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Islek v Varoddbrua over Topdalsfjorden i Kristiansand

Is løper over Topdalsfjorden i Kristiansand Varoddbrua

Sangsvaner på Herefossfjorden Birkeland Aust Agder

Mollestaeika vetteika

 http://21500.vgb.no/2008/03/17/tusenarstreet-mollestadeika-froken-meg/

Bilde fra spiret i Trefoldighetskirken Arendal Is på ruten 30 12 2009

 Arendal by sett fra kirketårnet i Trefoldighetskirken.

Arendal gjestehavn mot Hisøy.

 Lillesand Kaldveldelva.

Godt Nytt fotoår alle sammen,det har startet bra.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

29.12.2009- AV: SABIMA

http://www.sabima.no/sider/tekst.asp?side=717

2010 er utropt til FNs internasjonale naturmangfoldår. Over hele verden blir dette markert med arrangementer, utstillinger, artikler, bøker og debatter. I Norge blir Naturmangfoldåret offisielt åpnet i Trondheim 1. februar. I samarbeid med FN-sambandet i Norge vil SABIMA markere året på ulike måter. Om dette har vi skrevet en kronikk som sto på trykk i VG 28. desember i år.

Kronikk i VG 28. desember 2009, av Rune Aanderaa, daglig leder i SABIMA og Kari Solholm, generalsekretær i FN-sambandet.

•  FN har valgt 2010 som Det internasjonale naturmangfoldåret.
•  I morgen er det 16 år siden FNs konvensjon om biologisk mangfold trådte i kraft.

” http://no.wikipedia.org/wiki/Biologisk_mangfold”
•  Vi står i fare for å ødelegge vitale deler av vårt livsgrunnlag. Skal vi ta vare på naturmangfoldet må vi handle nå.

Ødeleggelse av natur og utryddelse av dyre- og plantearter vil ramme oss hardt. Vi har muligheten både til å rasere mangfoldet på jorda og å ta vare på det. Målet med Det internasjonale naturmangfoldåret er å forhindre at stadig flere livsformer går tapt.

Ukjente arter
Jordkloden har et enormt mangfold av levende vesener. Det finnes trolig over ti millioner arter, men bare litt under to millioner er beskrevet av vitenskapen. Mens forskerne hver dag oppdager nye arter og den rollen de har i naturen, blir enda flere utryddet for godt. Vi regner med at det er omtrent 60.000 arter i Norge, men under 20.000 av dem vet vi noe særlig om.

Lathyrus sphaericus vårskolm

Hvorfor dør de?
Det er mange grunner til at mangfoldet av liv på jorda minker. Selv om det finnes naturlige årsaker til at enkelte arter dør ut, står menneskelig aktivitet for ca 99 prosent av tapet. Mange arter vil bukke under fordi klimaendringene skjer raskere enn artene klarer å tilpasse seg, og fordi noen arter får bedre livsvilkår enn tidligere. Å gjøre det vi kan for å bremse klimaendringene er essensielt for å stanse tapet av mangfold på jorda. Vår utnyttelse av stadig større arealer er den viktigste enkeltårsaken til utrydning på land. Skogene hogges, myrene grøftes og naturområder blir lagt under asfalt. Overhøsting og overfiske er en annen årsak til at arter bukker under.

stortveblad Listera ovata

Dramatiske virkninger
Når klimaendringene setter inn, vil det være helt avgjørende at naturen er robust, så ikke hele økosystemer bryter sammen. Vi må ta vare på mangfoldet i naturen som et ledd i tilpasningen til klimaendringene. Tap av natur og mangfold har gått bra lenge og mange steder. Vi begynner imidlertid å få eksempler på dramatiske virkninger, som vi godt kunne vært foruten. Sukkertaren langs Skagerakkysten er kraftig redusert på grunn av forurensning og økt havtemperatur. Der sukkertaren ikke lenger vokser, er også en fjerdedel av de andre artene borte. De som er igjen har langt færre individer. Hele økosystemet har mistet 95 % av biomassen. Som en konsekvens er kysttorskefisket nesten historie. 

Høye kostnader
En rekke forskningsprosjekter er satt i gang for å få en bedre forståelse av hvilke økonomiske verdier som går tapt når naturen blir ødelagt. Resultatene så langt viser at tap av arter og naturområder kan gi overraskende høye kostnader. Det er mange grunner til dette. Intakt natur forsyner oss med en rekke såkalte økosystemtjenester. Mye av dette tar vi for gitt, men slike tjenester har en vital betydning for alt liv på jorda. Jordas fruktbarhet, rensing av vann og regulering av klimaet er slike tjenester.

Rød skogfrue Cephalanthera rubra

 

Funn i Norge
I tillegg er mange arter viktige ressurser for oss mennesker som mat, i medisiner og i materialer. Et velkjent eksempel på hvordan naturen kan åpne nye muligheter, er en spesiell sopp som ble funnet på Hardangervidda i 1969. Ved en tilfeldighet ble det gjort en oppdagelse som skulle få stor betydning innen medisin. Et sveitsisk ektepar på ferie i Norge stoppet for å ta noen bilder av den vakre naturen. Mannen, som jobbet ved et laboratorium, tok også med seg en jordprøve tilbake til Sveits. Undersøkelser av jordprøven viste at den inneholdt en sopp som viste seg å produsere stoffet Cyclosporin A. Dette stoffet brukes nå i legemiddelet som demper immunforsvaret under organtransplantasjoner. Dermed reduseres faren for at kroppen avviser det nye organet. Selv om soppen er kjent fra flere områder, er det bare mikrosoppen fra Hardangervidda som har det ønskede kjemiske stoffet i seg. Produksjon av stoffet er blitt en milliardindustri. I dag satses det stort på å finne andre arter som kan være utgangspunkt for legemidler og andre nyttige produkter.

Siden FNs konvensjon om biomangfold trådte i kraft 29. desember 1993, har et enormt antall arter forsvunnet. Vi kommer aldri til å få vite hva verdien er av det som er tapt. FNs internasjonale naturmangfoldår er en oppfordring til å handle – rettet mot både politikere, næringsdrivende og privatpersoner. Men året er også en hyllest til mangfoldet og en anledning til å sette søkelyset på det mest verdifulle vi har – livet på jorda.

kaldvellelva Lillesand

Du må ikke sove!

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til meg,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?
- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!

Igår ble jeg dømt
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter meg klokken fem imorgen!

Hele kjelleren her er full.
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke, hva vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker – men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss.
Ingen får vite, hva der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hva her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der finnes da vel skikkelig folk iblant?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det – forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannsskap
og tenke på hva der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og oppglødd av mødrenes fromme svik,
vil verge sitt land og vil gå i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være.
du vet, han vil vifte med sabel og flagg!

Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket – å, kunne du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær.
Ute var glitrende stjernevær.

Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:
Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brann,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi – Europa Brenner!

Arnulf Øverland
Den røde fane, 1937

Godt Nytt Naturmangfold år.

see no evil hear no evil speak no evil

Så MÅ jeg komme med en oppfordring:

Steng Løten gård

 http://www.lokengard.no/

Visste du at det i Norge finnes en gård som driver oppdrett av hunder og katter til dyreforsøk?
Du kan lese om gården og signere oppropet på denne linken :
SIGNER HER : http://www.lokengard.no/

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det flög en fågel rakt genom berget
genom mil av frusen sten
vingarna slog i graniten
ett förunderligt fenomen
så kom den ut över öppet vatten
och nådde fram till ett skepp till slut
som hade sargats i många stormar
innan ovädren ebbade ut.

 

Stormarna har bedarrat
och mitt huvud känns rent och klart
seglen smattrar i vinden
och skeppet skjuter fart
på seglats under södra korset
mot en efterlängtad kust
luften är frisk efter regnet
och skeppet darrar av lust

Lugnare vatten…

Lugnare vatten…

Lugnare vatten, lugnare vatten
Lugnare vatten, makligare sjö

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

November har vært tung for meg i to år nå,

Jeg vet ikke hvorfor mine kjære velger og forlate oss denne måneden.

Noen dager er så vanskelige.

Kommer det mange etter hverandre må man bruke tid til å hente seg inn igjen, få livet tilbake på skinner.

Jeg er glad jeg ikke angrer på noe,  nok en gang har jeg våket, jeg har holdt hånd gjenom vonde netter, jeg har lagt kalde kluter på en varm panne, klødd og vasket en varm rygg, trøstet  redsel , fått mange takksigelser og gode smil.

Ja, jeg var der denne gangen også og angrer intet.

Jeg forstår ikke alt, men kanskje en dag.

Carpe diem

man må gripe dagen ved daggry og gi slipp når solen renner.

Tilegg:

Dette er verset Pusen :Naturglede snakker om i sin kommentar.Tusen takk for at du minte meg på dette.Som sikkert den mest ukristelige i min slekt setter jeg pris på og verdsetter verdiene jeg fikk i min barndom. Jeg må komme til at jeg er god nok,gjør gode nok gjerninger for mine medmennesker,for min egen skyld må jeg mene at jeg er god nok som jeg er.

Jeg respekterer de som tror,stoler og lever etter bibelen.  Selv om jeg ikke forstår de.

=================================================

En natt drømte jeg at jeg gikk sammen med Herren på en strand.

Mens vi gikk der, kom mange bilder fra livet mitt til syne som lysglimt på himmelen over oss.

I hvert av bildene så jeg avtrykk av føtter i sanden.

I bildene av de gode stundene kunne jeg tydelig se avtrykket av to par føtter som gikk ved siden av hverandre.

Men i de vanskelige stundene, da jeg hadde det vondt og var redd, eller var fylt av sorg og mismot,

var det bare ett par fotavtrykk i bildet.

Dette forstod jeg ikke, så jeg sa til Herren:

Du lovte meg, Herre, at hvis jeg fulgte deg, ville du alltid gå sammen med meg. Men da livet mitt var aller vanskeligst, var det bare ett par fotspor å se.

Hvorfor var du ikke hos meg da jeg trengte deg aller mest?

Herren svarte: Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og ville aldri forlate deg.

De gangene det bare var ett par fotspor i sanden , det var da jeg bar deg i armene mine.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Jeg lar bildene tale for seg,  Skattens første møte med bambi.

SKatten og Bambi

Å hei har du sett.

SKatten og Bambi

Den fyren må sjekkes ut. Forsiktig…..

SKatten og Bambi

Han virker ikke farlig…….. men

SKatten og BambiSkatten

Jeg får lukte litt,

Skatten og Bambi

Du var en rar men stille type.

Skatten og Bambi

Hallo!

Skatten og Bambi

Hva spiser du da?

Skatten og Bambi

Æsj bare gress.

Skatten og sorte får

Skatten og de sorte får.

innhul eik Strømsbu går Arendal

les om gamle innhule eiketrær på SABIMA sine sider. http://www.sabima.no/sider/tekst.asp?side=176

Disse synes Skatten var litt skumle,mens frøkna ”forelsket” seg helt i dem:)

http://no.wikipedia.org/wiki/Str%C3%B8msbu

Strømsbu gård Arendal

Strømsbu gård Arendal.

Srømsbu gård sett fra Varmekroken.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Bildene dine er magiske, historiene dine likeså. Jeg kan gå meg vill på din blogg.

Jeg synes dagene har vært vansklige i lang tid,den som har det fint kan også bli lei seg av sårende ord, handlinger.

Din blogg åpner øynene mine når de har vært lukket en stund av div årsaker. Jeg får lyst til så mye når jeg besøker din blogg.

Kantarellvokssopp. Hygrocybe lepida

Min blomst til deg Pusen. Tusen takk for alt du deler :)

Stor klem fra Sørlandet: Skatten Katten og Frk Meg

Høst i Kittelsbukt Arendal

Se pusens flotte blogg her. http://21832.vgb.no/2009/10/page/2/

Strømsbu gård Arendal

jeg har fått en ny venn:

En ny venn

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Cathrineholm Pissepotte med takløk

Tekst fra http://www.kulturminneaaret2009.no/om_kulturminnearet_2009/mal_og_visjoner

Bilder Frk_Meg.

Et hovedkjennetegn ved Kulturminneåret 2009 er at det er både aktivitetene rundt kulturminnene og kulturminnene selv som står i sentrum.

Gleden over de nære ting

Året skal gjennomføres i aktivt samarbeid med statlig og kommunal sektor. Det er satt av 18,1 millioner for å løfte frem kulturminnevernet gjennom tydelige markeringer av hvordan arbeidet med kulturminnevern peker fremover. Dagliglivets kulturminner åpner for å vise gleden over å ta vare på de nære ting, som gir oss en direkte og konkret opplevelse av sammenheng bakover i tid.

Knappeskrin

Samarbeid på tvers i en sammensatt sektor

Miljøverndepartementet og Kultur- og kirkedepartementet har tildelt Norges kulturvernforbund hovedansvaret for å planlegge og gjennomføre Kulturminneåret 2009 som en satsing for hele kulturminnevernet i Norge. Forbundet representerer 190000 medlemmer som arbeider med bevaring av små og store kulturskatter på frivillig basis.

Innenfor en bred og sammensatt sektor vil vi finne frem til konkrete samarbeidsformer mellom stat, kommune og frivillig sektor, for å vise hvor mange som er engasjert i arbeid med historie. Samarbeid på tvers vil være fruktbart i kulturminnevernet også etter 2009.

Digital formidling av kulturminner

I Kulturminneåret 2009 skal vi løfte formidlingsvirksomheten vår inn i en interaktiv digital verden. Arbeid med dokumentasjon og registrering har allerede lenge vært i forkant av den teknologiske utviklingen. Nå er turen kommet til å levendegjøre dette materiale på sosiale nettsteder. Alle kan nå nyttiggjøre seg ressursene vi legger ut og legge inn bilder og fortellinger selv. -Verdien i det du velger å minnes blir større i det du deler det med mange.

Utvide kulturminnebegrepet

Kulturminneåret 2009 skal utvide begrepet kulturminne, for å vise at et aktivt forhold til fortiden har stor relevans for mennesker i dag. Helberg er opptatt av at kulturminner ikke kjenner landegrenser. Minnene og vår oppfatning av dem utvikler seg både over tid og i møte mellom kulturer.

I Kulturminneåret 2009 gjennomgår vi hvordan kulturminner ofte er knyttet til naturopplevelser. Vi ser på hvordan kulturminneproduksjon kan knyttes opp til kunstnerisk virksomhet. Vi etablerer at kulturminner kan være dine personlige minner. Kulturminneåret 2009 er derfor på mange måter de glemte kulturminnenes år. Vi arbeider for å løfte frem det store i det lille og la nye stemmer slippe til.

Fokus på frivillighet

Kulturminner utgjør en hukommelsesbank det er viktig å ivareta, men Kulturminneåret 2009 skal i like stor grad fremme innsikten om at arbeidet med å ivareta kulturminner har en selvstendig verdi. Svært mye av slikt arbeid gjøres av frivillige. Denne innsatsen bidrar både til å ivareta kulturminner i betydelig grad og det gir de som utfører det glede og økt selvforståelse.

Skal inkludere alle

Det er en viktig oppgave å gjøre kulturminnene relevante i dagens samfunn slik at mennesker blir berørt og nysgjerrige – at de får et ønske om å vite mer om et tema, en person, et fenomen, konsekvenser og ikke minst hvordan ting henger sammen. Derfor skaper vi sosiale nettsteder hvor publikum legger inn sine egne minner og fortellinger og, i noen tillfeller, rangerer dem etter sin oppfatning av hva som er verdt å ta vare på.

Arbeidsform

Å bruke planleggingsåret 2008 og selve Kulturminneåret 2009 til å innlede nye samarbeidsallisanser og videreutvikle eksisterende står helt sentralt i arbeidet. Kulturminneåret 2009 arbeider derfor etter følgende strategier:

• at aktiviteter tilpasses den enkeltes organisasjon/institusjons planer slik at man sikrer en lokal forankring.

• å skape arenaer (ideémøter, workshops, konferanser) der folk fra ulike miljøer får anledning til å møtes, utveksle ideer og få et faglig påfyll. Ved å legge til rette for møter der representanter fra ulike fagmiljøer så vil Kulturminneåret 2009 oppfordre til å utvikle nye samarbeidsallianser og få andre perspektiv på sitt eget fagområde. Dette vil være viktige bidrag til å utvikle ny kunnskap.
• å utvikle landsdekkende prosjekter som binder sammen ulike deltakere, skaper en felles forståelse og ikke minst synliggjør Kulturminneåret 2009.På sikt håper vi at dette året vil bidra til å forankre og synliggjøre kulturminnenes betydning, samt å øke rekrutteringen av aktive kulturvernere og å styrke samarbeid og tverrfaglighet i kulturminneforvaltningen.

Organisering

Oppdragsgivere

Miljøverndepartementet og Kultur- og kirkedepartementet står samlet bak satsningen. Norges kulturvernforbund har fått hovedansvar for planlegging, gjennomføring og evaluering av året. Kulturvernforbundet samarbeidet nært med Riksantikvaren, ABM-utvikling – Statens senter for arkiv, bibliotek og museum,  Norges museumsforbund og KS. Disse utgjør en arbeidsgruppe som koordinerer den offentlige og frivillige innsatsen. Gruppen ledes av Kulturvern­forbundet. Sekretariatet for Kulturminne­året 2009 er også sekretariat for arbeidsgruppen. Ved behov trekkes andre samarbeidspartnere inn.

Den nasjonale koordineringsgruppen

• Norges kulturvernforbund er paraplyorganisasjon for frivillige organisasjoner som arbeider innenfor områdene historie og kulturminnevern. Organisasjonen arbeider for å styrke kulturvernets rolle i norsk samfunnsliv ved å øke kjennskapen og interessen for historie og kulturvern, støtte arbeidet for registrering, innsamling, vern, bruk og formidling av kulturminner, samt bedre rammevilkårene for kulturvernet. Norges kulturvernforbund ble dannet i 1994 og har i dag 19 medlems-organisasjoner med rundt 190 000 medlemmer og 1400 fylkes-/lokallag. Koordineringsgruppen ledes av styreleder i Norges kulturvernfobund Johan S. Helberg.

• ABM-utvikling er et strategisk utviklings- og rådgivingsorgan underlagt Kultur- og kirkedepartementet. ABM-utvikling arbeider både med felles utviklings- og samarbeidstiltakt og med sektorspesifikke utfordringer for arkiv,- bibliotek- og museumssektoren.
• 

  vesterveien-arendal-1953

• Norges museumsforbund er en interesseorganisasjon for museumspolitisk arbeid og faglig utvikling, og ble opprettet i juni 1996. Forbundet er en videreføring av (tidligere) Norske Kunst- og Kulturhistoriske Museer (NKKM) og Norsk Museumspedagogisk Forening. NKKM er fortsettelsen av Norske Museers Landsforbund som ble stiftet i 1918. Mai 2000 ble Norges museumsforbund slått sammen med Norske Naturhistoriske Museers Landsforbund (NNML). Samlet har Forbundet 433 medlemmer.
  

• KS er kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon.

• Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning er Miljøverndepartementets rådgivende og utøvende faginstans for forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer. Riksantikvaren har ansvar for at den statlige kulturminnepolitikken blir gjennomført og har et overordnet ansvar for den regionale kulturminneforvaltningens arbeid med kulturminnevern.

Eiketree på Hylleveien

Sekretariatet for Kulturminneåret 2009

Sekretariatet består av fire kulturhistorikere plassert to etasjer under Norges kulturvernforbund i Stortingsgaten 12 i Oslo. Vi jobber frem de seks formidlingsprosjektene som Norges kulturvernforbund har ansvar for; Fordums kraft, dagligliv.no, Kulturminneløypa, Hva er et kulturminne?, ukens kulturminne og artikler om kulturminnvern. I tillegg planlegger og gjennomfører vi kommunikasjonsarbeidet for Kulturminneåret 2009 og kontaktarbeidet på tvers i sektoren med foredrag og løpende prosjektarbeid. Sekretariatet arbeider også med utformingen av de fire nasjonale prosjektene.

Les her om Kulturminneårets sekretariat. http://www.kulturminneaaret2009.no/om_kulturminnearet_2009/sekretariatet-1

Hva mener du er kulturminne?

Vis meg gjerne et og legg inn link.:)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mørk høstmorkel. Helvella lacunosa Bufo bufo IMG_5187 copy

Bufo bufo Rødtuppsopp Ramaria botrytis

Jeg er her fremdeles.

Føler meg bare litt pødden……..;)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende