Foto:Ullklubbe Trichis decipiens HØST Av Et fargerikt teppe Eseløre Otidea onotica Slik ser den ut….;) Bispelue (Gyromitra infula) Gullgaffel Calocera viscosa. Krittøsterssopp (Pleurocybella porrigens). Rød fluesopp (amanita muscaria) Rød fluesopp amanita muscaria Rød Åmeklubbe (Cordyceps militaris). en til to cm høy, Cordycreps vokser på larver. maur og andre insekter. http://www.youtube.com/watch?v=CCOQ0VU24xw denne videoen må dere se.:)her er cordyceps på maur: hele livsløpet på få minutter. Sort trompetsopp. Craterellus cornucopioides. Lodden begermorkel Helvella macropus Skien bjørkøya. Stor klubbesopp Clavariadelphus truncatus. Frierflauen. Ametystsopp. Laccaria amethystina. Høst er form og farge for meg. Jeg elsker høsten man kan finne skatter bak hver en barnål.;) Oransjebeger. Aleuria aurantia Skjellrørsopp-Strobilomyces strobilaceus. denne er funnet under 10 ganger i Norge. Myk brunpigg- Hydnellum compactum. det var mitt høstinnlegg. Ingen er vel forundret over at det er sopp.;) Om man er riktig heldig slik som jeg var sist uke, Ja da finner man lommeboken man mistet sist år: med penger lappen og div kredittkort liggende på skogbunnen..;) Høsten er fin dere:)
kler skogen til fest
En vinter i vente
der høsten er best
En tornado av farger
gir sjelen min ro
for her vil jeg bygge
Ja, her skal jeg bo
sopp's Arkiv
Sopp i olje og soppsoya oppskrift *Frøken Meg*
Lake:
1/2 l vann
1/2 eddik 5 prosent
3ss salt
10 pepperkorn
2-3 laurbærblader
olje, 1 hel hvitløk i skiver, laurbærblad.
Kok opp laken og legg soppen i. La det stå å trekke i ca. 10min. Ta deretter soppen opp å la den ligge i et håndkle over natta.
For den som er glad i både hvitløk og sopp så bør dette prøves. Det blir aldeles nydelig. Det er også en populær presang!
Dødlig giftig sopp *Frøken Meg*
Soppsesongen er over oss , Sjeldent har sopp sanking vært så populært, mange blir fristet av skogens delikatesser. Skogen bungner av sopp. Det kan vi lese i avisene. Aviskokker og andre _’’lærde’’_ skriver om de seks sikre. Som _IKKE _lenger er seks men fem. Rødskrubben er tatt bort fra denne listen. Det er dessverre mange dårlig råd og få når det gjelder sopp sanking. Mitt råd er som følge: Vær sikker på at den soppen du plukker er trygg matsopp, oppsøk en godkjent sopp kontrollør eller mattilsynet der du bor om du lurer på soppen du har funnet er matsopp. Regler om sikre sopper fra andre land gjelder ikke i Norge. Ikke bland sikker /trygg sopp i kurven da må alt kastes om du har plukket en giftsopp. Vær forsiktig! Det er mange giftsopper i Norge. Her er to du ikke skal ta med deg i kurven: Dødlig blanding. Foto: Dødlig blanding. Spiss giftslørsopp (Cortinarius rubellus) er en av de giftigste soppene i Norge . Soppen er i store deler av Sør-Noreg. Den blir 5-13 cm høy, og er raudbrun med gule belter på stilken. Selv små mengder sopp kan være dødelig.
Foto: Hvit fluesopp (Amanita virosa) er en dødelig giftig sopp og en av de giftigste soppene i Norge. Den forveksles iblant med sjampinjonger og andre hvite sopper. Noen få avis linker fra de siste årene: http://www.telen.no/article/20080901/NYHET/620057475/1049/ANNONSER
IKKE plukk sopp du ikke er 110% sikker på.
Ha en trygg sopphøst.
http://www.soppognyttevekster.no Her finner du dine lokale soppsakyndige.
Skatten på froskejakt. Morsom foto serie av frosk. *Frøken Meg*
Det er ikke bare bare å være ny i verden, mye skal utforskes.
Hunder liker jeg ikke etter dette!!
Noe er veldig høyt men må man til topps så må man til tops. Den ‘Skatten’ er sikkert farlig.
Han hun kaller Skatten , skatt du liksom han skremmer livet av meg.
Phuuu
Endelig oppe. *stønn* Den derre Skatten er endelig bundet fast,
Jeg ser han ennå men tror jeg kan hvile litt her.
Titte meg litt rundt: fin utsikt.
Både her og der.
Nei ikke noe for meg med slike fjell klatrings greier,ikke liker jeg den Skatten heller. Jeg hopper hjem til mamma.
Wræl monster!!!
.
Mamman min
Er hun ikke søt:)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Her er beiste som nesten tok livet av meg.
Skatten og Mamma frosken.
Den soppsesongen tar knekken på meg, så mye rart som vandrer i vår ellers fredlige skog nå om dagene.
Skummelt er det.
Hopper til tryggere plasser.
http://www.naturarv.no/index.php?id=305347
Dette er lånt faktaark om Frosken på Naturarv sine sider.
Buttsnutet frosk (vanlig frosk) blir 7-10 cm lang. Lysebrun med mørke tegninger og med mørk strek langs øynene. Korte forbein og lange bakbein. Adferd Arten lever både på land og i vann. På land fører de et nattaktivt liv med å jakte på hvirvelløse dyr. Om dagen gjemmer de seg for rovdyr (fugler og pattedyr) og uttørking, i skyggefulle og fuktige steder. Søker til bestemte gytedammer hver vår. Største delen av froskene lever 100-500 m fra gytedammene. Voksne individer trekker tilbake til gytedammen de ble klekket i. Vanlig frosk er gjerne det første amfibiet som legger egg i nygravde dammer. Hannen tiltrekker seg hunnen i vann om våren ved å kvekke. Lyden lages av to strupeposer. Parring og egglegging foregår i flokk og i overflaten. Når eggene er lagt forlater hunnen og hannene gytedammen
Livssyklus
Hunnen legger 500-6000 egg i klaser. Froskene foretrekker å legge eggene sine så nærme andre egg slik at eggklasene kan dekke flere m². Eggene legges ofte på grunner der vannet er varmere. Eggleggingen finner seg regel sted rett etter at isen har gått. Eggene klekkes i vann der rumpetrollene utvikler seg og småfroskene kryper på land fra juli til oktober. I enkelte tilfeller overvintrer rumpetrollene i gytedammen. De unge froskene lever 2-4 år på land til de er kjønnsmodne. Da søker de tilbake til dammen de ble klekket i for å formere seg. Overvintring foregår på land, fra november til april. Dvale foregår nede i jorden dypt nok til at frosten ikke dreper dem.
4. Økologi
Arten finnes i alle typer miljøer fra gårdsdammer, steinbrudd til myrer, hvor det er fiskeløse vann. I hovedsak er den vanligst å finne i åpne landskap/jordbruksområder. Vanlig frosk lever i fjellet og finnes 1000 moh. Egglegging foregår i vann der yngelen utvikler seg. Forøvrig lever dyrene på land resten av året hvor de også går i dvale. Vanlig frosk krever fiskeløse vann med vannplanter; dypere enn 0,5 m og større enn 10 m² for å kunne yngle. Forenklet kan det sies at eneste krav den stiller er at vannet ikke tørker ut eller blir for varmt og at det er oksygen og mat nok til rumpetrollene gjennom hele sommeren. Vanlig frosk lever av hvirvelløse dyr. På land hovedsakelig mark, snegler og larver. Rumpetrollene lever av alger og planterester, men kan også ete døde insekter og rumpetroll.
5. Utbredelse i Norge
Over hele landet.
6. Utbredelse i verden
Spredd fra Mellom- og Nord-Europa kyst til Ural i Russland. Nordgrense i Syd-Skandinavia. Generelt kan det sies at den er jevnt fordelt og generelt uvanlig over hele sitt utbredelsesområde.
7. Historikk
Arten er første gang beskrevet av Laurenti i 1758. Bestanden med vanlig frosk har gått noe tilbake nasjonalt og sterkt tilbake i andre land de siste 50 årene.
8. Tilstand
Det er store kunnskapshull når det gjelder den utbredelse og utvikling. I og med at dammer er i tilbakegang er også frosken det. I forbindelse med veg- og husbygging gjennfylles dammer. Et annet stort problem er gjengroing. Andre trusler er fiskeutsetting. Fisk eter frosk og spesielt rumpetroll. Sur nedbør fører også til artens tilbakegang.
