Det er ikke bare bare å være ny i verden, mye skal utforskes.
Hunder liker jeg ikke etter dette!!
Noe er veldig høyt men må man til topps så må man til tops. Den ‘Skatten’ er sikkert farlig.
Han hun kaller Skatten , skatt du liksom han skremmer livet av meg.
Phuuu
Endelig oppe. *stønn* Den derre Skatten er endelig bundet fast,
Jeg ser han ennå men tror jeg kan hvile litt her.
Titte meg litt rundt: fin utsikt.
Både her og der.
Nei ikke noe for meg med slike fjell klatrings greier,ikke liker jeg den Skatten heller. Jeg hopper hjem til mamma.
Wræl monster!!!
.
Mamman min
Er hun ikke søt:)
|
|
|
|
|
|
|
|
Her er beiste som nesten tok livet av meg.
Skatten og Mamma frosken.
Den soppsesongen tar knekken på meg, så mye rart som vandrer i vår ellers fredlige skog nå om dagene.
Skummelt er det.
Hopper til tryggere plasser.
http://www.naturarv.no/index.php?id=305347
Dette er lånt faktaark om Frosken på Naturarv sine sider.
Buttsnutet frosk (vanlig frosk) blir 7-10 cm lang. Lysebrun med mørke tegninger og med mørk strek langs øynene. Korte forbein og lange bakbein. Adferd Arten lever både på land og i vann. På land fører de et nattaktivt liv med å jakte på hvirvelløse dyr. Om dagen gjemmer de seg for rovdyr (fugler og pattedyr) og uttørking, i skyggefulle og fuktige steder. Søker til bestemte gytedammer hver vår. Største delen av froskene lever 100-500 m fra gytedammene. Voksne individer trekker tilbake til gytedammen de ble klekket i. Vanlig frosk er gjerne det første amfibiet som legger egg i nygravde dammer. Hannen tiltrekker seg hunnen i vann om våren ved å kvekke. Lyden lages av to strupeposer. Parring og egglegging foregår i flokk og i overflaten. Når eggene er lagt forlater hunnen og hannene gytedammen
Livssyklus
Hunnen legger 500-6000 egg i klaser. Froskene foretrekker å legge eggene sine så nærme andre egg slik at eggklasene kan dekke flere m². Eggene legges ofte på grunner der vannet er varmere. Eggleggingen finner seg regel sted rett etter at isen har gått. Eggene klekkes i vann der rumpetrollene utvikler seg og småfroskene kryper på land fra juli til oktober. I enkelte tilfeller overvintrer rumpetrollene i gytedammen. De unge froskene lever 2-4 år på land til de er kjønnsmodne. Da søker de tilbake til dammen de ble klekket i for å formere seg. Overvintring foregår på land, fra november til april. Dvale foregår nede i jorden dypt nok til at frosten ikke dreper dem.
4. Økologi
Arten finnes i alle typer miljøer fra gårdsdammer, steinbrudd til myrer, hvor det er fiskeløse vann. I hovedsak er den vanligst å finne i åpne landskap/jordbruksområder. Vanlig frosk lever i fjellet og finnes 1000 moh. Egglegging foregår i vann der yngelen utvikler seg. Forøvrig lever dyrene på land resten av året hvor de også går i dvale. Vanlig frosk krever fiskeløse vann med vannplanter; dypere enn 0,5 m og større enn 10 m² for å kunne yngle. Forenklet kan det sies at eneste krav den stiller er at vannet ikke tørker ut eller blir for varmt og at det er oksygen og mat nok til rumpetrollene gjennom hele sommeren. Vanlig frosk lever av hvirvelløse dyr. På land hovedsakelig mark, snegler og larver. Rumpetrollene lever av alger og planterester, men kan også ete døde insekter og rumpetroll.
5. Utbredelse i Norge
Over hele landet.
6. Utbredelse i verden
Spredd fra Mellom- og Nord-Europa kyst til Ural i Russland. Nordgrense i Syd-Skandinavia. Generelt kan det sies at den er jevnt fordelt og generelt uvanlig over hele sitt utbredelsesområde.
7. Historikk
Arten er første gang beskrevet av Laurenti i 1758. Bestanden med vanlig frosk har gått noe tilbake nasjonalt og sterkt tilbake i andre land de siste 50 årene.
8. Tilstand
Det er store kunnskapshull når det gjelder den utbredelse og utvikling. I og med at dammer er i tilbakegang er også frosken det. I forbindelse med veg- og husbygging gjennfylles dammer. Et annet stort problem er gjengroing. Andre trusler er fiskeutsetting. Fisk eter frosk og spesielt rumpetroll. Sur nedbør fører også til artens tilbakegang.