Tusenårstreet. Mollestadeika også kalt Vetteeika er Norges tredje største tre. Treet er 1000 år gammelt, med en omkrets i 50 cm høyde som 10,5 meter,trehøyde på ca 15 meter er den et vakkert syn. Frøken Meg og Skatten ved Mollestadeika 16 mars 2008. Bak ser man Tovdalselva. Eika er innhol, og vokser ikke lenger,Holet har en diameter på 1,30 m. Treet har seks kjempe store grener og krona dekker en flate på over 200 kvadratmeter. Den gamle Mollestadeika kan du se utenfor Lillesand, i Birkenes kommune http://www.birkenes.org Boka med sagnene kan kjøpes ved henvendelse til Birkenes kommune. Mollestadeika har møtt kulde, stormer, lynnedslag i over tusen år. I gode sommerer setter hun fremdeles nøtter. 1000 år: Det vil si at om Olav den hellige dro forbi Mollestad så han kansje en ung eik,den samme eika jeg ser som gammel eik i dag. Det er med en viss ærefrykt jeg nærmer meg eika. Jeg syntes den er så vakker.Mange tar turen til eika. Mens jeg var der kom det turister fra Slovakia Tyskland og England. Kanskje treet skulle ha sin egen gjestebok? Jeg sender tipset gratis over til Birkeland kommune. Svartedauden herja uten at Mollestadeika ble påvirka av det, Den lille istiden fra1300 til 1700 overlevde den. Kjempe eika på 1000 år representerer en sjeldenhet i den norske faunaen. Det finnes bare et svært begrenset antall eiketrær i Norge som kan måle seg med Mollestadeika i alder og størrelse. Gamle eiketrær som dette har et utrolig biologisk mangfold og kan være husvert for opptil 2000 planter, dyr og mikroorganismer. En gammel eik er altså noe mer enn et stykke tre. Den yrer av liv og er nærmest å betrakte som et lite økosystem. Den gamle eika er som en egen verden på rot, har fins travle samfunn av biller og veps andre underlige skapninger. Her lever det kanskje så mange som to tusen arter, Blåmeis, kaie, stær og kattugle hekker i hulrommene i treet, Hulrommene som er skapt av råtesopp møysommelige arbeid gjennom århundrene. I de gamle fuglereirene flytter etter hvert maursamfunn inn, og i insektgangene i veden legger flere arter veps sine egg. Eikeskogen som en gang kledde Sørlandet ble hogd ut på 1600-tallet. Knallhard beskatning under seilskutetida gjorde sitt til at det i dag er få gamle og ruvende eikeskogområder igjen. Men ennå har vi noen få perler som denne igjen. På en av grenene til Mollestadeika vokser det en flogrogn. Viste du at flogrogn fra eik gir de beste tryllestavene. Flogrogn : Er rogn som vokser i andre trær kroner i grein kløfter og råtehull (som epifytt).Se nederst på siden. I eldre tid trodde folk at flogrogn hadde magisk virkning, særlig mot trolldom. Ellers brukte de den f.eks. til seletøy, da den skulle gi god fart (flog). Ei lita gran har også slått rot i en av de store grenene i eika. Sagn om Mollestadeika: Det er knyttet en rekke sagn om overnaturlige voksterkraft og underjordiske vetter til denne eika. Oldtidsfedrene trodde at mannen som rydda gården fortsatte å leve som en verneånd i gravhaugen sin. Haugen han bodde i ble et fredhellig sted, og trærne som vokste på haugen ble kalt vettetre og måtte vernes om. Opp igjennom er det derfor ofret mat , melk og øl til eika. Det viktigste å ofre var det første øllet som ble tappa fra den første øltønna. Gjordet ikke folk på gården det trodde de trivselen ville forsvinne og at fattigdom og armod ville rå. Også hvis et vettetre ble skadet, kunne det komme ulykke til gården. Foto: Frøken Meg med Skatten foran Mollestadeika /Vetteeika 2006 Et annet sagn : En vår kom et brudefølge forbi Mollestad. Her var det bart for snø så brudefølget satte skiene fra seg. På hjemvei fra kirka veltet prammen med brudefølget, så ski og staver ble ikke hentet. Skistavene som var laget av eik satte samme vår nye skudd og vokste opp til å bli det treet vi kaller Mollestadeika. På Vestre Mollestad gård er det funnet oldfunn som vitner om bosetting fra vikingtida eller før. Samme ætt har bodd på gården siden 1550. Vestre Mollestad er en velholdt gård med jordbruks arealer på begge sider av Tovdalselva, omgitt av bratte lisider.
"Bedagede Mester! o lær meg kun (siste vers fra "Den gamle Mester" av Jørgen Moe) epifytter, planter som sitter på andre planter, men som ikke tar opp næring fra disse, dvs. de er ikke snyltere. Hos oss er visse alger og mange moser og lav vanlige e. på trær og busker (f.eks. skjegglav og kvistlav)enkelte kan vokse i greinvinkler og groper i eldre trær, dette gjelder f.eks. rogn, som da kalles flogrogn. God Påske fra Sørlandet Frøken Meg og SkattenJ 
å bore rot i den klippe,
som giver den ene trofaste grunn,
og aldrigen Ham slippe;
og dernest, som du med din
Krones topp,
daglig å hige og stunde opp,
og drikke fraoven saften,
lyset, livet og kraften!"
overtro's Arkiv
Fra frost til kakelinna. Overtro eller fakta.
Vi gikk inn i vintersolverv med frost. Den dagen skal det etter gammel overtro være mildvær.
Det var det ikke i sør.
Her har det ikke kommet et snøfnugg ennå. Til tross for det er landskapet kledd i hvitt. 
Fra trær og busker henger det lange iskrystaller.
Bærene som henger igjen er dekket av samme frosten.
Selv rett ved havet satt kong vinter spor, ikke vannrett men mot øst står istappene.
Skilsø båtbyggeri som ligger rett over byfjorden og har lagt der siden 1919, har sikkert opplevd det samme før.
For barn og voksne har dette vært et eventyr vær.
Det går alltid et tog………? Gamle jernbanesviller i Barbu har også garantert opplevd en vinterdag før.
I kveld kom Kakelinna.
I gamle dager ble det hevdet at mildværet kom fordi folk bakte så mye kaker i ovnene sine at det påvirket tempraturen ute.
Andre kalte det kakelinna fordi det var da mildværet kom. Da kunne de gå ut i bryggerhuset og bake kaker til jul.
Dagens meteorologer har nemelig sett på statestikk over gjenomsnittstemperaturer på dager i hele desember og funnet ut at det ofte virkelig kommer en mildværsperiode like før jul.
Kanskje vi skulle gå tilbake til den gamle primstaven.
