Vintersoppens tragiske endelikt. Sist år lette hun etter meg uten å finne meg. Dette året viste hun hva hun skulle se etter. Det var en deilig søndag i mars. Jeg ante fred og ingen fare der jeg sto og nøt mars solens varme stråler. Med ett ble freden brutt. Der kommer det brasende gjennom skogen en dame med soppkurv. På slep har hun både hund og mann. Grasiøs som et dådyr var hun ikke akkurat hverken hun, hunden eller mannen. Hjelp, nå er det slutt tenker jeg. Se min tragiske historie i bilder


Her står jeg og nyter solen en marsdag i 2007.

Stille før stormen.
Vintersopp. Flammulina velutipes

 

 *Hjelp* Hun tar meg.

 *Felles skjebne ingen trøst*

 

*Het Vintersopp*
Vintersopp. Flammulina velutipes.

Det siste jeg hørte var *NAM*;årets første er bestandig god.
Akkurat som om det skulle være en trøst.
Ja,det var min liv. Slik endte det tragisk i teflon en marskveld i 2007. Sånn kan det gå når man er sopp i Aust Agder. 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende