Vår VGB guide ‘Frøken Meg’

Selv på oppmålte stier kan det være vanskelig å ta seg frem. Det er bestandig trygt når noen har gått stien opp før deg, satt merker.

Noen til å ta vare på hus og hjem er viktig, ellers kan alt rase sammen.

Her kan jo ingen bo.

En gang var det sikkert en vakker hage fylt med epletrær og vakre blomster. Akkurat som VGB.

Nå begynner det å ligne en spøkelsesby.

Uten en tur guide,roter man seg ofte bort, Hvem vet hva som skjuler seg bak piggtråd, her kan det finnes tusser og farlige troll. 

Villnisset tar over, vi trenger folk til å luke.

Det skal bo folk i ’’husan’’.

Vise vei oppover til høyden så vi kan få sett litt, tenkt oss om.

Søte små broer vet vi fra eventyret om de tre Bukkene Bruse kan være livsfarlige,

 Små bekker kan bli til farlige stryk. Eller må vi bare ta sats å hoppe i det helt alene…..

Bak de syv blåner ligger kanskje Soria Moria.

Vår tur guide ledet  oss til toppene.

Her kan man skue den flotteste solnedgang.

Man må bare finne veien.

Må vi gå den alene nå?

Den første jeg så her inne på bloggen var Argus.Med falkeblikk å spiss penn har han hjulpet mange her inne.Han burde fått betalt som bloggmedarbeider.Meg har han hjulpet mange ganger med mangt og mye.

Jeg setter meg her å titter litt, undrer meg litt over ting mens jeg nyter en stille solnedgang fra Lillesand’s lille Flørestein.

Takk for at du gikk opp veien Argus.

Jeg håper snart de ‘kloke’ hoder tar til vette.

Det er ikke ofte jeg gir klem på nett (det har skjedd en gang før)men:

*KLEM* ARGUS.