Noe spennende å gjøre sammen med hele familien,barna eller kjæresten i sommer.? Et tips til hva man kan gjøre i sommer er å lage herbarium på er den gode gamle måten. Den måten virker utmerket ennå. Bevise på det er alle de gamle herbarium man finner i museer rundt omkring i verden. De eldste herbarier som fortsatt finnes ser ut til å være fra Italia fra midt på 1500-tallet. Fra Norge finnes også beretninger om like gamle herbarier.De eldste norske ivaretatt kollekter er trolig fra midten eller mot slutten av 1600-tallet. Lager man herbarium får man flere gode ting på kjøpet. -Frisk luft. -Litt trim for kropp. -Trim for hjernen. -Ikke minst kunnskap. -Man får glede av den hele livet. Hvem kan tenke seg noe så fint som en selvplukket bukett markblomster.
Herbarium kommer av det latinske navnet ( herba, plante),og er en samling av pressede planter. Slik lager du ditt eget herbarium: Plantene bør plukkes uten rot, og presses/tørkes Det noteres ned hvor planten er funnet, dato og voksested natur (f.eks; Arendal 07.07.2008 løvskog) Oppsøk forskjellige voksested. Du kan sikkert finne mye spennende der du bor eller er i sommer. Gjør du notater underveis, angående funnsted, dato og naturtype er det enklere å finne ut hva du har funnet. Du kan låne en flora på biblioteket, et oppslagsverk for å finne navn på plantene du har plukket. Det lønner seg å gjøre dette mens planten er fersk. De bestemmes med navn og plantefamilie, både på norsk og latin. En side jeg kan anbefale til hjelp er: Kristins flora. http://www.kristvi.com/flora/ ‘Håper du har det fint i Portugal Kristin ?:)’ En norsk nettflora med 850 forskjellige planter. Der er plantene er delt inn alfabetisk og etter farge, med bilder. Enkelt og greit. Du bør til sammen ha minst 30 forskjellige planter. Så legger du planten til tørk mellom to rette flater, enten inne i en avis eller hvite ark både under og over. Legg på flere tunge bøker, murstein eller lignende over. Husk planten skal presses flat ikke råtne. La de ligge til de er tørre. Plantene bør monteres enten på monteringsark, på blanke ark der du skriver de nødvendige opplysninger, i en bok, i plastlommer, eller på den måten du finner mest hensiktsmessig. Husk at plantesamlingen din kan bestå av ALLE typer ville planter, både blomster, trær og buskvekster. Hvis du har blader fra trær eller busker, kan du også ha med blomstene. —————————————————————————————————–Tisp:1. Julegavetips i samme slengen: Kjøp en ramme og ram inn en fin tørket blomst med navn både på norsk og latin. Skriv ditt navn på bildet sammen med en liten hilsen til mottaker. Det ser veldig fint ut og jeg kan love at mottaker blir glad for en gave det er lagt så mye arbeid i. Tips: 2. Tips 2:Du kan også ramme inn ferske blomster men husk: Når de tørker forandrer de gjerne form og farge. Tips 3:Du kan lage små postkort med blomstermotiver på. ……………………………………………………………………………….. Lykke til med herbarie som sommeraktivitet. Sommer hilsen Frøken Meg. 
flora's Arkiv
Skunk kalla *Frøken Meg*
|
|
En merkelig plante,
SKUNK-KALLA Myrkonglefamilien – Araceae Det norske navnet på denne merkelige planten sier ikke så rent lite! Først at den lukter ille ’ skunk el. stinkdyr’ og kalla som betyr at den ligner på kala (Zantedeschia). Enkraftig sumpplante, kjennetegnet med en kolbelignende blomsterstand omgitt av et gult hylsterblad. Kolbene sender ut en spesiell lukt som tiltrekker visse insekter, dermed foregår bestøvningen. Slik blir det mange frø – også i Norge. Planten har lett for å så seg selv. Planten synes først oppgitt i Norge fra en stor hage("Hiis") på Hisøya ved Arendal i 1934 ("gule callaer"). Som et apropos til dette er det i 2001 meldt om forvillede skunk-kallaer på Hisøya, i en grøft ved veien til Flødevigen! I Danmark er den nevnt skriftlig første gang i 1936. I norske floraverk er den først kommet med i siste utgave av Lids flora (1994), og da som forvillet i Bergen. Naturlig utbredelse er i vestlige Nord-Amerika. I nærheten av Færvik gamle skole på Tromøya har det i mange år vært kjent en lokalitet av skunk-kalla. To store og gamle individer vokser i en sump på oppsiden av en grusvei. Plantene setter rikelig med frø som spirer nedover langs en bekk på andre siden av veien. Dette har resultert i mange nye planter. Etter 1985 er lokaliteten jevnlig blitt besøkt. I 1994 var det minst et par hundre individer, hvorav 20-30 i blomst. Hvordan disse spesielle plantene kom til Færvik, er det mange som har lurt på! Her kommer siste versjon av historien: Tidligere bodde det en svært blomsterinteressert sjømann på den gamle skolen, og det er han som har plantet ut de to største ("opprinnelige") skunk-kallaene. Hans navn er Arne Thomassen, og han har selv fortalt til Agderposten (2000) hvordan plantene kom til Tromøya. "Jeg så planten for første gang da jeg seilte til sjøs, bak en kirke i Gibraltar. Senere så jeg den på Vancouver Island og i Flødevigen på Hisøy". Han forteller videre at han hentet to planter fra Hisøy og plasserte dem i en bekk ved Færvik. Dette er ikke riktig. Det viser seg at Arne Thomassen plukket frø av plantene han fant på Vancouver Island i Canada. Frøene ble sådd innendørs mens han bodde på Færvik. Etter en vinter inne ble to planter satt ut på 1960-tallet ved bekken nær skolen, "hvor den ser ut til å stortrives", sa Arne Thomassen stolt til Agderposten. © Per Arvid Åsen 12.01.2002 http://www.museumsnett.no/naturmuseum/tusenaarshagen/lysichiton_americanus.shtml http://home.no.net/tbaugen/Arendal.htm Skunk kalla Lysichiton americanus også kalt skunk-kalla blant lokalbefolkningen, er en amerikansk vannplante som vokser langs en bekk ved Blåklokken barnehage ved Færvik. Den ligner myrkongle, men er mye større, og den har gult hylsterblad rundt "kongla". Bladene kan bli over 1 meter på sensommeren. Lukta er grusom; kalles også "stankkål". Foto Frøken Meg |
Urten Ramsløk vårens mat oppskrifter *Frøken Meg*
Ramsløk er en plante som vokser vilt i Norge. Den blomstrer tidlig om våren i kyst nære løvskoger. I år kom den før snøen var borte.Man ser den inne i skogen der den lyser vakker grønt. Der dekker den gjerne hele skogbunnen. Ramsløk er en om lag 20 cm høy plante Den likner veldig på liljekonvall, som er GIFTIG. Ramsøk- Allium ursinum,spirer/blomstrer før liljekonvall. Tar man ramsløk mellom fingrene og knuser den, lukter den hvitløk. Man skal ikke kunne ta feil av liljekonvall og ramsløk om man har luktesansen i orden. Ramsløken en søster av hvitløken.Småløkene har en kraftigere duft av hvitløk og smaker mer. Alle deler på Ramsløken kan brukes. Sesongen er kort og etter den har blomstret forsvinner planten. Hele planten er spiselig. Ramsløk vokser vilt og blir regnet som ugress i hagen. Bladene brukes tidlig på våren og kan brukes i salater, pesto, supper eller sammen med spinat eller i risotto .De kan også tørkes, fermenteres eller fryses i tette beholdere. Den skal kunne lindre mange typer plager: høyt blodtrykk, hindrer åreforkalkning, blodpropp, magesmerter, styrker fordøyelsen, som te mot innvollsorm, saften av planten skal være bra mot gikt plager og sterk antibakteriell virkning med mer. I Sverige er plante fredet, men her i Norge er det lov å plukke den. Som en kuriositet, kan jo også nevnes at ramsløk er kommuneblomst i Os kommune i Hordaland. På et ’’indianer språk’’ heter ramsløk Chi-ga-ga og dette ordet har gitt navnet til byen Chicago. I Norge selges planten fra enkelte planteskoler. Oppskrifter :
Ramsløksmør: 100 gram meierismør 30-40 blader ramsløk ¼ teskje karry (Man kan også ha litt limesaft i det frisker opp smaken har jeg hørt. alt hakkes i en kjøkken maskin , smøret får en nydelig /tøff grønnfarge. Holbar i kjøleskapet opp til et år ,Jeg lager ’’pølser ’’ i bunnen av en plastpose og fryser det i små porsjons pakker som tas opp ved behov, ’’Pølsene’’ bør legges i en tett boks i frysen så det ikke setter smak på andre varer. —————————————————————————————————————————————————– Ramsløkpurre: 40 store ramsløk blader 1 dl oliven olje (raps eller solsikke) 1 Teskje havsalt. Kjøres til purre i kjøkkenmaskin og helles på rene glass, Holbart opp til et år. Pass på at glassenen og lokkene er skikkelig sterilisert. ————————————————————————————————————————-
Ramsløkbrød, basert på standardbrød med solsikkekjerner . Dette er en oppskrift som passer min brødbakemaskin; det blir alternativt utbakt ett stort eller to små brød. På tross av ganske mye ramsløk, blir ikke brødet så veldig tungt på smak, bare godt. 450g hvetemel Bakes ut og stekes som vanlig. Takk Siri, jeg lånte oppskriften din…..;) ————————————————————————————————————- Enhver oppskrift på pesto kan brukes , bare bytt ut det grønne med ramsløk. …………………………………………………………………………………………………………… Flerer oppskrifter kommer, må bare oversettes fra tysk, å det har jeg fått en liten god venn til å gjøre . Jeg vil også annbefale en bok jeg har snakket om før. Matsprell i Naturens verden. Her finner du oppskrifter som er flott delt inn i sesonger, vår, sommer, høst en MÅ ha bok. Nå er det siste innspurt.Gi meg en underskrift på: Oppropet mitt er dere snille.
25g havrekli
25g hvetekim
1 neve linfrø
1 neve sesamfrø
2 never solsikke kjerner
2ts tørrgjær
1ts salt
3-5ss ramsløksmør (basert på 30 blad ramsløk per 100g smør)
3.2dl vann
Oppfordring til alle VG bloggere.Gratis glede.
Gjør noen glad, plukk en bukett markblomster og lever de på et pleiehjem, bo og omsorgsenter .Eller til en eldre nabo.Det er mange som blir glad for en bukett markblomster. Jeg gjør begge deler. Jeg lover dere at dere får flotte gode varme ord og koselige smil tilbake.Slå av en liten prat. Det gir meg mye. Gi noen et smil i disse flotte vår tidene. La noen som ikke kan gå ut selv få en duft av vår.
Villtulipaner Tulipa sylvestris Lillesand 7 mai 2007 
Disse bukettene fikk de på et bo og omsorgsenter i min by. De blir bestandig så glad for de blomsterbukettene jeg kommer med.
Villtulipaner Tulipa sylvestris Lillesand 7 mai 2007
Litt info om Villtulipanen: lånt fra: http://www.biologiportalen.net/filer/villtulipan.html
Villtulipan er en middels høy flerårig plante med løk.
Den har 2-4 nokså kjøttfulle, linjenervete spredte blader med lansettform.
Bladene er furete, dypgrønne på undersiden og blågrønne oppå.
Villtulipan blomstrer i april-mai med en stor klargul blomst (36-70 mm lang) som sitter i toppen av stilken. De tre ytre blomsterdekkbladene er smale, grønn- eller rødaktige på undersiden og ofte tilbakebøyde.
Planten vokser på enger og steinete steder i lavlandet.
I Norge er villtulipanen forvillet fra hager, og man finner den ofte i stort antall på samme sted.
Villtulipan forplanter seg mest vegetativt og blomstrer derfor relativt sjeldent.
Avnet sylvestris kommer fra det latinske ordet sylva som betyr skog, og viser til at arten ofte er å finne i skogspartier.
