Noen dager er så vanskelige.

Bortgang

November har vært tung for meg i to år nå,

Jeg vet ikke hvorfor mine kjære velger og forlate oss denne måneden.

Noen dager er så vanskelige.

Kommer det mange etter hverandre må man bruke tid til å hente seg inn igjen, få livet tilbake på skinner.

Jeg er glad jeg ikke angrer på noe,  nok en gang har jeg våket, jeg har holdt hånd gjenom vonde netter, jeg har lagt kalde kluter på en varm panne, klødd og vasket en varm rygg, trøstet  redsel , fått mange takksigelser og gode smil.

Ja, jeg var der denne gangen også og angrer intet.

Jeg forstår ikke alt, men kanskje en dag.

Carpe diem

man må gripe dagen ved daggry og gi slipp når solen renner.

Tilegg:

Dette er verset Pusen :Naturglede snakker om i sin kommentar.Tusen takk for at du minte meg på dette.Som sikkert den mest ukristelige i min slekt setter jeg pris på og verdsetter verdiene jeg fikk i min barndom. Jeg må komme til at jeg er god nok,gjør gode nok gjerninger for mine medmennesker,for min egen skyld må jeg mene at jeg er god nok som jeg er.

Jeg respekterer de som tror,stoler og lever etter bibelen.  Selv om jeg ikke forstår de.

=================================================

En natt drømte jeg at jeg gikk sammen med Herren på en strand.

Mens vi gikk der, kom mange bilder fra livet mitt til syne som lysglimt på himmelen over oss.

I hvert av bildene så jeg avtrykk av føtter i sanden.

I bildene av de gode stundene kunne jeg tydelig se avtrykket av to par føtter som gikk ved siden av hverandre.

Men i de vanskelige stundene, da jeg hadde det vondt og var redd, eller var fylt av sorg og mismot,

var det bare ett par fotavtrykk i bildet.

Dette forstod jeg ikke, så jeg sa til Herren:

Du lovte meg, Herre, at hvis jeg fulgte deg, ville du alltid gå sammen med meg. Men da livet mitt var aller vanskeligst, var det bare ett par fotspor å se.

Hvorfor var du ikke hos meg da jeg trengte deg aller mest?

Herren svarte: Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og ville aldri forlate deg.

De gangene det bare var ett par fotspor i sanden , det var da jeg bar deg i armene mine.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende