Tusenårstreet Mollestadeika *Frøken Meg*

Mollestadeika også kalt Vetteeika er Norges tredje største tre. Treet er 1000 år gammelt, med en omkrets i 50 cm høyde som 10,5 meter,trehøyde på ca 15 meter er den et vakkert syn.

Frøken Meg og Skatten ved Mollestadeika 16 mars 2008. Bak ser man Tovdalselva.

Eika er innhol, og vokser ikke lenger,Holet har en diameter på 1,30 m. Treet har seks kjempe store grener og krona dekker en flate på over 200 kvadratmeter.

Den gamle Mollestadeika kan du se utenfor Lillesand, i Birkenes kommune http://www.birkenes.org

Mollestadeika har møtt kulde, stormer, lynnedslag i over tusen år. I gode sommerer setter hun fremdeles nøtter.

1000 år: Det vil si at om Olav den hellige dro forbi Mollestad så han kansje en ung eik,den samme eika jeg ser  som gammel eik i  dag. Det er med en viss ærefrykt jeg nærmer meg eika. Jeg syntes den er så vakker.Mange tar turen til eika. Mens jeg var der kom det turister fra Slovakia Tyskland og England. Kanskje treet skulle ha sin egen gjestebok? Jeg sender tipset gratis over til Birkeland kommune.

Svartedauden herja uten at Mollestadeika ble påvirka av det, Den lille istiden fra1300 til 1700 overlevde den.

Kjempe eika på 1000 år representerer en sjeldenhet i den norske faunaen. Det finnes bare et svært begrenset antall eiketrær i Norge som kan måle seg med Mollestadeika i alder og størrelse.

Gamle eiketrær som dette har et utrolig biologisk mangfold og kan være husvert for opptil 2000 planter, dyr og mikroorganismer.

En gammel eik er altså noe mer enn et stykke tre. Den yrer av liv og er nærmest å betrakte som et lite økosystem.

Den gamle eika er som en egen verden på rot, har fins travle samfunn av biller og veps andre underlige skapninger.

Her lever det kanskje så mange som to tusen arter, Blåmeis, kaie, stær og kattugle hekker i hulrommene i treet, Hulrommene som er skapt av råtesopp møysommelige arbeid gjennom århundrene. I de gamle fuglereirene flytter etter hvert maursamfunn inn, og i insektgangene i veden legger flere arter veps sine egg. Eikeskogen som en gang kledde Sørlandet ble hogd ut på 1600-tallet. Knallhard beskatning under seilskutetida gjorde sitt til at det i dag er få gamle og ruvende eikeskogområder igjen. Men ennå har vi noen få perler som denne igjen.

På en av grenene til Mollestadeika vokser det en flogrogn.

Viste du at flogrogn fra eik gir de beste tryllestavene.

Flogrogn : Er rogn som vokser i andre trær kroner i grein kløfter og råtehull (som epifytt).Se nederst på siden.

I eldre tid trodde folk at flogrogn hadde magisk virkning, særlig mot trolldom. Ellers brukte de den f.eks. til seletøy, da den skulle gi god fart (flog).

Ei lita gran har også slått rot i en av de store grenene i eika. 

Sagn om Mollestadeika:

Det er knyttet en rekke sagn om overnaturlige voksterkraft og underjordiske vetter til denne eika. Oldtidsfedrene trodde at mannen som rydda gården fortsatte å leve som en verneånd i gravhaugen sin. Haugen han bodde i ble et fredhellig sted, og trærne som vokste på haugen ble kalt vettetre og måtte vernes om. Opp igjennom er det derfor ofret mat , melk og øl til eika.

Det viktigste å ofre var det første øllet som ble tappa fra den første øltønna. Gjordet ikke folk på gården det trodde de trivselen ville forsvinne og at fattigdom og armod ville rå.

Også hvis et vettetre ble skadet, kunne det komme ulykke til gården.

Foto: Frøken Meg med Skatten foran Mollestadeika /Vetteeika 2006 

Et annet sagn :

En vår kom et brudefølge forbi Mollestad. Her var det bart for snø så brudefølget satte skiene fra seg. På hjemvei fra kirka veltet prammen med brudefølget, så ski og staver ble ikke hentet. Skistavene som var laget av eik satte samme vår nye skudd og vokste opp til å bli det treet vi kaller Mollestadeika.

På Vestre Mollestad gård er det funnet oldfunn som vitner om bosetting fra vikingtida eller før. Samme ætt har bodd på gården siden 1550.

Vestre Mollestad er en velholdt gård med jordbruks arealer på begge sider av Tovdalselva, omgitt av bratte lisider.

"Bedagede Mester!

epifytter, planter som sitter på andre planter, men som ikke tar opp næring fra disse, dvs. de er ikke snyltere. Hos oss er visse alger og mange moser og lav vanlige e. på trær og busker (f.eks. skjegglav og kvistlav)enkelte kan vokse i greinvinkler og groper i eldre trær, dette gjelder f.eks. rogn, som da kalles flogrogn.

God Påske fra Sørlandet

Frøken Meg og SkattenJ